Det å ligge og vri seg i utholdelig smerte, er fullstendig forferdelig. Smerten bare ødelegger meg innvendig, og det kjennes ut som om jeg sakte men sikkert etses bort fra jorden. Det at jeg dag ut og dag inn er redd for de forferdelige smertene er også smertefullt, men i en annen grad. Ønsket om å leve "normalt" igjen har aldri vært så sterkt som nå. Men har jeg noen gang egentlig levd normalt? Sannheten er at jeg ikke husker, jeg husker ikke et liv uten "sykdom" og smerter. Drømmen om å kunne spise alle de rettene jeg savner, men samtidig spise riktig i forhold til mine forutsetninger er så utrolig vanskelig. Og for ikke å glemme all den kunnskapen jeg mangler, noe som også er med å gjør situasjonen ti ganger vanskeligere. Drømmen er å kunne leve "normalt", eller skal jeg bruke et annet ord? Drømmen er å være frisk...

Etter jeg fikk min "diagnose" har livet mitt blitt snudd på hodet, i hvert fall i forhold til mat. Men mitt høyeste ønske er at alle i rundt meg skal forstå, men det er vanskelig når jeg selv ikke engang forstår. Kanskje er ikke situasjonen så vanskelig som den virker for meg, men ting blir ikke lettere når ikke engang mine leger aner hva de skal gjøre. Og jeg er så utrolig lei av at min helse skal være i fokus, og at folk rundt meg skal spørre og grave. Fordi sannheten er, jeg aner ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette. Og det eneste jeg vil er å glemme, jeg ønsker ikke å forholde meg til denne virkeligheten lenger...




X - Du Fortjener Å Være Alene - Tomine Harket og Unge Ferrari

X - Sulten 2 - Karpe Diem

X - Good Life - G-Eazy og Kehlani

X - Higher - Rihanna

X - Runaway (Cover) - Cezinando

      

X - Nostalgi 3Millioner - Tomine Harket og Unge Ferrari

X - Håper Du Har Plass - Cezinando

X - Fy Faen - Hkeem og Temur

X - ?PA - Cezinando

X- Attitudeproblem - Karpe Diem

      

Har fått en syk greie for norsk musikk, og spesielt rap. Vet ikke om jeg skal kalle dette for en "Guilty pleasure" eller ikke, men dette er min type musikk. Dette er min typiske musikksmak. Og er det noe jeg egentlig ikke skammer meg over her i livet, så er det musikken jeg bare digger. Jeg har lagt et elsk på norsk rap, og noe som de fleste av vennene mine kaller for gangstermusikk. Noe jeg personlig synes er utrolig morsomt. Fordi jeg hører på den musikken jeg vil, fordi den gir meg feelgood. Ikke fordi jeg føler meg gangster og kul liksom. Jeg digger den typen musikk jeg digger.

Har dere noen favorittsanger og artister for tiden?







 




Den siste uken har jeg slappet totalt av. Har blitt mye kos, mye drittmat og selvfølgelig har jeg slitt med å holde "dietten". Så dermed har jeg vært i utrolig dårlig form i de siste dagene. Mens i dag har jeg funnet en indre ro, ved å slappe av og hørt på mye nydelig musikk. Må ærlig innrømme at enkelte sjangere innenfor musikkverden er med på å redde enkelte dager, og gir meg små gleder i livet. 

Håper dere har hatt en fin uke, fordi det har i alle fall jeg!




Hvor i helvete skal jeg begynne? Dette utrolig teite samfunnet som vi lever i, inneholder enkelte tabubelagte temaer, men vi som er innbyggerne av samfunnet velger å ignorere viktige ting og temaer som ligger å ulmer under overflaten. Samfunnet vårt er skrudd sammen slik at enkelte temaer bare blir skubbet til side, og ignorert. Det fordi de er skremmende, og ubehagelig å ta opp. Og ikke minst det å innrømme at de eksisterer, og at enkelte av oss har opplevd eller opplever enkelte av disse "temaene". Grunnen til dette er fordi tabubelagte temaer er så vanskelig å håndtere. Og et av disse temaene er selvsagt det vonde ordet "selvmord". Jeg har virkelig fått en greie for at den stygge, og vonde sannheten blir gjort om til "underholdning" som de kaller det. Men for min del er jeg overlykkelig at disse temaene blir endelig får et fokus!

(Bildet er tatt fra Google)

Og så feil kan man ta! "13 reasons why" var ingen standard og koselig serie. Skaperne av serien hadde planlagt at dette skulle bli skremmende, og ubehagelig for seerne. Men i tillegg var poenget at det skulle bli akkurat ubehagelig, men også spennende nok til at seerne skulle følge historien fra start til slutt. Og akkurat det valgte jeg å gjøre. Fordi for meg var dette ubehagelig, men også rørende. Og det at enkelte psykologer velger å kalle denne serien en "romantisering" av selvmord, gjør meg forbanna. For meg var dette bare vondt å se på, og det å følge de etterlatte etter selve hendelsen var nærmest forferdelig til tider. Når det er sagt skal serien ha ros for alt den er. Fordi serien har en unik måte å fortelle historien på, men i tillegg er ikke bare selvmord et av de tabubelagte temaene vi får innsikt i. Og vil du vite hvilke temaer vi støtter på må du nesten se serien selv. Fordi denne serien var så naken, rå og vakker, men samtidig så utrolig hjerteskjærende. Historien er vond og rørende, men den er så utrolig nødvendig. Fordi skaperne av denne serien forteller i "beyond the reasons" at selvmord er den nest vanligste måten tenåringer mister livet sitt på, har de valgt å "raise awareness about suicide". Men de prøver å hindre tenåringer i å ta impulsive handlinger, og i tillegg fjerne selvmord som en mulighet. Fordi skaperne mener at bare tanken på selvmord er forferdelig (og der er jeg så utrolig enig). I samfunnet vi lever i er det garantert mange som trenger hjelp, men i tillegg noen å prate med. Men oppå alt dette trenger enkelte hjelp til å forstå. Og derfor elsker jeg denne serien! Denne serien, håper både skaperne, men også jeg vil hjelpe folk til å forstå. Ja, rett og slett forstå så utrolig mye! Handlinger har konsekvenser! Og selv om enkelte temaer er tabubelagte, så eksisterer de selvsagt. Jeg anbefaler dere alle til å se serien! fordi jeg regner med at for deg som for meg, så kommer den til å endre dine synspunkter og meninger om enkelte ting. 

Etter alt dette sitter jeg igjen med en tomhet, men mest av alt er jeg utrolig interessert i å lese boken "Thirteen reasons why" av Jay Asher. Det jeg vil med alt dette er at folk skal forstå, forstå at vi ikke trenger være redd for å prate om enkelte temaer. Og at det kanskje eksisterer mye mer enn vi selv kanskje har opplevd. Og noen gang vil kunne forstå.




I dag er det 2. påskedag, og denne ferien nærmer seg slutten. Påsken har vært utrolig fin og koselig, og jeg har stort sett tilbrakt tiden med familie og masse venner. Må ærlig innrømme at mine forventninger ble innfridd for denne fantastiske ferien. Det som er så utrolig deilig med påskeferien, det er at man fokuserer utrolig på å kose seg, og tilbringe tiden ute i fint vær. Og her i byen var vi utrolig heldig med været også! Påsken har vært utrolig fin, og jeg tror jeg kommer til å ta med meg masse fine minner fra denne ferien. 

I tillegg til denne koselige påskeferien har jeg blitt opphengt i enda en serie. Nemlig, "13 Reasons why". Jeg startet å se den på Netflix senest i går, og jeg tror aldri jeg har blitt oppslukt i en serie så raskt. Grunnen til at jeg ble nysgjerrig på denne serien er fordi den har blitt mye omtalt i media, i tillegg til andre steder. Og de fleste har hatt utrolig mye positivt å si om denne serien. Så da måtte jeg bare slukke nysgjerrigheten min. 

Det var en positiv overraskelse å forstå at 13 Reasons why er bygd opp på en ny og interessant måte, noe som er ulikt fra de fleste andre serier, som følger historien i kronologisk rekkefølge. Fordi akkurat denne serien har et utrolig fantastisk og spennende plot, noe som gjør hele historien interessant. Og litt mer fengende en normalen (i hvert fall for min del).

Serien handler om en jente som heter Hannah Baker, som ender opp med å ta selvmord. Historien vi følger er etterspillet av selve hendelsen, og det som skjer etter at hun har gått bort. Det ingen vet er at Hannah har lagt igjen noen kassetter hun selv har innspilt, hvor hun forteller historier og hendelser, som skal lede til hennes valg om å ende livet. Disse kassettene blir sendt rundt blant de personene som har noe å si til hennes historie, og til det valget hun gjorde. I alle episodene følger vi hver av sidene i kassettene, og i hver av sidene er historien som omhandler denne spesifikke personen. Denne personen er en av de 13? Som Hannah Baker mener er et av grunnlagene til at hun valgte å ta selvmord. Selv har jeg ikke kommet lengre enn til episode 4, men er ganske sikker på at alle episodene handler om en av de 13 personene. Personen som lytter til disse kassettene igjennom serien, er en gutt ved navn Clay Jensen som både jobbet, gikk i klasse og var interessert i Hannah Baker. Han prøver å forstå hvorfor han er en del av hennes historie. 

Håper dere alle har hatt en fin påske! Og jeg anbefaler dere å ta en titt på Netflix-serien "13 Reasons why", du kommer ikke til å angre. Serien er utrolig spennende og interessant. 




I dag bestemte jeg meg for å fylle påskeegget mitt med godteri. Det som er så morsomt er at jeg er så utrolig glad i sjokolade, så jeg bestemte meg for å fylle det med sjokolade, men med en ny vri. Og jeg må ærlig innrømme at jeg er positivt overrasket over de små fylte sjokolade-eggene til nidar. De er så utrolig gode! Og på ingen måte kvalmende. Er utrolig fornøyd, og håper denne kommer tilbake som påskegodt til neste år.

Jeg elsker påske, og jeg elsker familiekos. Denne påsken skal jeg kose meg masse med familie, venner og andre bekjente. Gleder meg til å skape nye minner å huske denne påsken som noe fint og hyggelig.

God påske alle sammen! Håper dere koser dere med påskegodt, og påskeegg.
 




Dagens "frokost" bestod av te, kakao, makrell av alle ting, men også knekkebrød med skinke og majones. Var vist ikke i det kreative hjørnet når det gjaldt maten. Mens jeg spiste frokosten min tittet jeg på dagens episode av SKAM. Og helt ærlig må jeg si at jeg ser fram til denne sesongen. Ser ut til at vi skal bli bedre kjent med de ulike sidene ved Sana, men i tillegg får vi kanskje nøstet opp i situasjonen mellom Noora og William. Så jeg gleder meg til denne siste sesongen. 

Ellers har jeg stort sett vært helt oppslukt av serien Suits, som jeg egentlig har sett tidligere. Men på den tiden var det bare 3 sesonger som eksisterte om jeg ikke husker helt feil. Så nå har jeg funnet ut at jeg skal sette meg inn i den serien nok en gang. Og følge den fantastiske og smarte fyren Mike Ross. Må si jeg er fascinert. Elsker serier hvor man møter det litt utav det vanlige. I tillegg til all denne serie-tittingen har jeg stresset utrolig med samordna, med tanke på at fristen er satt 15 april, noe som er på lørdag! Hodet mitt er et utrolig kaos, så jeg har bestemt meg for å drukne mine sorger i is... 

I tillegg er jeg meget frustrert. Kan virkelig ikke forstå alt med Windows, og hvordan denne PC-en velger å lagre bilder. Hadde flere tusen bilder på ASUS`en i går, mens i dag derimot er alt blitt borte? Noe jeg ikke forstår fordi det virker som om alt blir overført til OneDrive, og ikke PC`en? Jeg blir utrolig frustrert over dette tullet, og skulle ønske alt sluttet å fornye seg. I tillegg til at all teknologi skal sammen kobles? Liksom hvorfor skal jeg ville slå sammen både telefon, mac og pc. Jeg har jo alle disse enhetene fordi de skal være hver sin enhet. Hvis jeg velger å slå de sammen tar jo alle disse greiene unødvendig med plass på enhetene min? Frustrasjon til hundre. Tidligere var jeg ikke så utrolig verst på elektronikk, men nå forstår jeg ikke driten. 

Noen som forstår Windows og har noen tips?




Nå må jeg le litt, her ble det utrolig mye innkjøp mas på denne bloggen da. Var da alvor. Men i allefall jeg har da tatt meg en tur på byen, og der la jeg merke til noen sko som jeg hadde sett på, og beundret tidligere. Disse skoene var utrolig fine, hvite og med en tykk såle (noe jeg har siklet etter i lang tid). Det som var så utrolig fint for min del, var at disse skoene hadde endelig kommet på salg. Så de kostet ikke så alt for mye. Så dermed bestemte jeg meg for å kjøpe de. Det som er så utrolig morsomt er at det begynner sikkert å bli nærmere et år siden jeg så de for første gang. Men grådig som jeg er, så skulle jeg ikke handle de den gang. Har også angret en del siden, så ble utrolig gla da jeg så de sto på hylla i butikken, på salg og i min størrelse. I tillegg var dette det eneste paret som sto frem. Var akkurat som om det var ment jeg skulle ha disse skoene. Fordi jeg kan ikke telle hvor mange ganger jeg bare har sett på de, også valgt å gå ut av butikken tomhendt. Men endelig kjøpte jeg de! Og jeg er så utrolig fornøyd. Fordi sko-dilla som jeg har, passet dette meg utmerket. Har fått en liten greie for fine, enkle og hvite sko. Desto mer klassisk, desto bedre.

 








Da har jeg gått til innkjøp av en ny pc, det siden den andre jeg brukte var helt ubrukelig. Den forrige hadde både virus og utslitt batteri, i tillegg til at den var en gammel skole-pc. Så i dag er jeg utrolig fornøyd med mitt nye innkjøp, siden jeg bestemte meg for å kjøpe en ASUS ZenBook PURE. PC`en er utrolig fin hvis man tenker på estetikken, men den er også utrolig lik den gamle macbook`en min. Jeg fant ut at jeg ville prøve noe nytt etter at Mac`en kresjet. Så da bestemte jeg meg for å prøve ASUS sin ZenBook PURE. I tillegg til at selve pc`en ser utrolig fin ut, er den også utrolig lett og liten, men den minner kanskje litt om en minidata noe som ikke faller meg helt i smak. Grunnen til at jeg valgte akkurat denne pc`en var fordi de fleste som bruker ASUS skryter noe innmari, i tillegg til at batteriet holder i 12 timer, noe som for meg er utrolig viktig. Jeg har bare skryt å komme med når det gjelder denne Windows PC`en.

Noe feedback fra en fornøyd blogger, som er utrolig spent på å prøve Windows igjen etter å være vandt til Mac.





I just looooove some good inspo shit...

 




Seriøst jeg sliter med så utrolig mye tanker for tiden. Eller er det egentlig lov til å si? I hvert fall, det er et forbanna irriterende i-lands problem. Nemlig penger, og det verste er, jeg har penger til å leve. Men selvsagt mener jeg selv at jeg mangler penger. Og hvorfor egentlig? Jo, det handler rett å slett om grådighet. Penger kan vi jo aldri få nok av, eller? Helt ærlig blir jeg frustrert over meg selv, fordi det er mennesker i andre fattige land som sliter med å skaffe seg penger til mat. Mens i vårt samfunn er det rett å slett grådigheten som styrer hverdagen vår. Og jeg kan ikke engang forstå hvorfor jeg stresser så mye som jeg gjør over det? Fordi alt kommer garantert til å ordne seg. Jeg har mennesker rundt meg som er villig til å lære meg deres kunnskap når det kommer til økonomi. Så jeg er i sikre hender. Burde heller lære meg å akseptere hverdagen for slik den er, også heller være lykkelig. Fordi jeg har faktisk penger til mat, og vell så det. 

Missforstå meg rett her. Fordi jeg er utrolig takknemlig for at jeg har muligheten til å leve slik jeg lever. Og jeg setter utrolig pris på lønningene jeg tjener meg opp ved å arbeide. Men fortsatt er det en tanke lengre bak i hode som sier: Husk å spare! Fordi jeg flytter om ikke så lenge, og det er rett å slett en stressfaktor for meg. Fordi alt må jo bli perfekt? Puft, perfekt hva er egentlig det? Det ordner seg, til syvende og sist. 




Haha, må si dette virkelig så fattig og trist ut på bildet, men det var faktisk en utrolig deilig kveldsmat. Kunne selvsagt funnet noe som var litt mer bildevennlig, men men. Maten består selvsagt av glutenfrie rundstykker, laktosefri smøreost, skinke og salat. Sammen med dette drakk jeg en deilig dose vann, tente noen lys å så bloggerne.

Ønsker dere en fin kveld videre!




Dagen i dag har vært utrolig koselig. Sto opp i rundt 11-tiden, og laget meg en utrolig god frokost. Frokosten besto av havregrøt med bær, vann, litago og yoghurt. Det var en god og mettende frokost, som jeg har levd utrolig godt på i dag. Etter frokosten lyttet jeg til podcasten som morgenshowet på NRJ lager hver enste dag. Noe som har blitt til en av mine daglige rutiner. En utrolig fin start på dagene. Ellers i dag har jeg ligget i sengen med musikk på ørene. Musikken får meg til å føle meg så utrolig levende. Lykkelig på en måte.

Ellers har jeg vært å shoppet, igjen. Så i går fikk jeg handlet med meg et svart skinn-skjørt, noe jeg har lett etter så utrolig lenge. Så jublet nærmest da jeg så prisen, og at det ikke minst var i min størrelse. Føler meg egentlig ikke så komfortabel i skjørt, men dette var utrolig fint. Og selvsagt i riktig lengde. Er ingen stor fan av for korte skjørt. Trives heller med de som er av den litt lengre sorten, nærmere kne-lengde. 






I dag har det vært atter en deilig søndag. Og som jeg elsker søndager! Dagen har blitt tilbringt i min seng med nydelig musikk, et stort hvitt pledd bredd over meg i tillegg til masse god mat og drikke. Har hatt maraton på den elskverdige jenteserien "Sex and the city" stort sett hele dagen, noe som selvsagt er med på å holde humøret mitt oppe på topp. I tillegg til all denne kosen har den nye sangen til Astrid Smeplass "Breathe" gått på repeat i hele dag, bare helt nydelig. Så dagen i dag har mildt sagt vært helt herlig. Og du verden så godt det er å bare gløtte ut ruten, hvor solen skinner. Våren har endelig kommet, og jeg føler jeg endelig lever.

Håper dere har hatt en nydelig søndag, fordi det har i hvert fall jeg!






Kvelden i går var mildt sagt koselig, den bestod av en fantastisk middag ute med godt selskap. Matretten var selvsagt nydelig sushi, noe alle vet jeg bare elsker. Helt fantastisk! Personen som oppfant denne eksklusive retten skulle hatt seg en klapp på skulderen, etterfulgt av en bunke med penger. Uten sushi ville livet mitt vært utrolig fattig. Smaksløkene mine danser hver eneste gang.

Etter den fine middagen fortsatte vi turen hjemover til meg, hvor det ble masse vin, potetgull og sjokolade. Hvem har noen gang sagt at en lørdag skal bestå av sunnhet? Isåfall kommer dette aldri til å være noe jeg følger. En vinkveld med jenter var noe jeg virkelig trengte. Vi koste oss masse med utrolig god vin, og selvsagt en jenteserie som var på skjermen i bakgrunnen.

Jeg må virkelig lære meg å sette mer pris på de rolige og koselige kveldene med venner. Liksom hva er det som ikke er koselig med litt godt selskap?

 




Etter en fin dag i byen med venninna mi, var det deilig å komme seg hjem for å slenge seg ned på sofaen. Byturen var fantastisk koselig, vi befant oss på en kafè i tillegg til all den shoppingen. Jeg klarte selvfølgelig å brenne av en del penger. Noe som egentlig var utrolig dumt av meg med tanke på at jeg må se fremover i tid, å tenke på studier. Men hva skal man si? Kanskje skal jeg bare nyte pengene mens jeg har muligheten til det. For til neste år på denne tiden vil jeg mest sannsynlig leve på studentlønn. Selv om jeg ikke er så flink til å tenke fremover er jeg kjempefornøyd med dagens innkjøp.

Håper dere har hatt en fin dag! Det har i hvert fall jeg. 
 




Startet dagen med en god frokost, gammelt "shape up" og den forrige sesongen av paradise hotel. Har gått helt tom for serier å se på, så for tiden titter jeg innom litt av hvert. Er så utrolig digg å bare slappe av for dagen. Så i dag har jeg rigget meg til i sengen med en god serie, og mye god mat. 

Hvordan har starten på din dag vært?




    

"The odds of bumping into the one who broke your heart are incredibly high, the odds of bumping into him when you look like shit are even higher"
- Carrie Bradshaw

Jeg bare elsker Sex og singelliv, virkelig en serie "right up my alley". Så denne kvelden passet det fint med et lite maraton av min favoritt serie. Sex og singelliv er bare så utrolig feelgood. Og den gir meg utrolig mye perspektiv. Perspektiv på hva det betyr å være lykkelig, men spesielt også hvor mye venninner virkelig betyr for en jente. 




Det som ligger i bunnen for dette innlegget er Podcasten "Bra damer". Atter en gang ligger jeg igjen sent på natten å funderer og grubler over alt mulig mellom himmel og jord (generelt om livet). Og enkelte ganger bare elsker jeg det! Akkurat denne natten har jeg fått erfart å høre et intervju med Emma Clare, skaperen av dokumentaren Innafor. Hun blir intervjuet i Podcasten, å blir stilt spørsmålet "Hva er en bra dame?" Noe som fikk meg til å tenke - Hva er en bra dame?

En "Bra dame" for meg er så utrolig mye. Men om jeg skulle definert utrykket, ville jeg startet med å si at en bra dame er et kvinnelig forbilde. Altså noen jeg personlig ser opp til. En kvinne som er fargerik, og har mye livserfaring. I tillegg er jeg en person som ser opp til individer med mye "dybde" altså at de lever en slags fasade, men har mange personlige erfaringer som farger de som individ. Altså at personligheten gjenspeiler en erfaringsrik, sterk og interessant kvinne. 

Jeg har fått en utrolig fascinasjon for Emma, fordi hun er virkelig et forbilde. Og et utrolig bra et! Fordi hun står frem på nasjonal tv og skreller av lagene hun har som individ. Hun blotter fullstendig personligheten sin, og flere ganger gir hun uttrykk for at vi får se utover hennes komfortsone. I tillegg er hun så utrolig flink til å uttrykke seg selv, og å prate på en fengende måte. Jeg føler meg utrolig hypnotisert! Og vil påstå at hun er mitt nåværende "woman crush" altså. En fantastisk, fantastisk kvinne! Flere kvinner burde følge hennes fotspor, fordi hun er ei "bra dame".

Altså nå skal ikke jeg påstå at alle kvinner drømmer om å være ei "bra dame", men jeg kan selvsagt snakke for meg selv. Jeg drømmer om å være et individ som gjenspeiler mitt indre. Min nakne, og blottede sjel. Fordi jeg er et menneske som styres av emosjoner, og derfor ønsker jeg at dette gjennomspeiler meg som person. Altså at de positive og fine emosjonene skinner igjennom personligheten. På det personlige plan har jeg erfart en del, som også har vært med på å forme meg som person. Og jeg ønsker rett og slett at andre skal se meg som jeg virkelig er, og de egenskapene jeg står for som individ. Fordi jeg er et brutalt ærlig menneske. 

Hva er ei "bra dame" for deg? Og har du noen kjente fjes du ser opp til?




 

"Fashion is about something that comes from within you." - Ralph Lauren

 




I dag er en slik dag hvor jeg bare ville ligge å dra meg i senga. Dermed har jeg gjort som sikkert alle andre ville gjort, nemlig valgt å ikke stått opp. Jeg har sett serie i hele dag, og hørt på radio. I tillegg har jeg danset litt rundt til musikk. Og for å være helt ærlig har denne dagen vært helt fantastisk! Friheten jeg har siden jeg ikke lenger går på skole er fantastisk, og jeg elsker den.

Jeg er en person som virkelig lever for dager som denne. Og ha friheten til å velge og gjøre ingen verdens ting - den type frihet elsker jeg. Føles nesten ut som om det er søndag, og ikke torsdag.

Siden jeg våknet rundt klokken 12 har rommet mitt vært helt mørkt, og i dag har jeg trivdes i dette mørke. Siden det er flere minusgrader ute har jeg trukket dyna godt over hodet, og bare ligget i mitt eget lille hi. Og her skal jeg forbli i hele dag! Jeg har planer om å ha null kontakt med omverdenen, noe som skal bli utrolig deilig. Ha en utrolig fin dag videre!






I dag våknet jeg utrolig forvirret da alarmen ringte i rundt 9-tiden. Hadde helt glemt at jeg hadde time hos legen i dag mårrest, så skjønte ikke hvorfor klokken ringte, siden jeg hadde fri fra arbeid. men jeg forsto grunnen da jeg endelig våknet litt til og kom til meg selv igjen. Så da var det bare å sti opp, selv om alle fibrene i kroppen min hadde mest lyst til å falle tilbake i søvn og slappe av videre. 

I rundt 12 tiden dukket min kjære venninne opp på døren min, så vi spiste en nydelig lunsj. Hvor vi koste oss med stekte egg, smoothie og gløgg. Så selv om den litt stressende og kalde morgenen startet litt brått, har den også vært utrolig innholdsrik og koselig. Setter utrolig pris på slike dager, hvor man egentlig kan slappe av og ta det med ro. 

Ha en fin dag videre!






I dag er en vakker dag. Solen skinner, og det er søndag! Jeg elsker søndager. Søndag er dagen hvor du kan gjøre hva du vil uten at noen dømmer deg. Og personlig bruker jeg nesten hver eneste søndag på å late meg i senga med en serie på Netflix.

Akkurat nå sitter jeg med en omelett i fanget, gløgg i koppen og serien jeg titter på "at the moment" er American Crime Story: The people v. O.J. Simpson. Har tidligere sett NRK sin dokumentar, dermed fant jeg ut at denne serien kunne være interessant. I tillegg likte jeg også serien American Horror Story godt, som er laget av det samme crewet, som står bak American Crime Story. Så langt synes jeg serien er utrolig interessant, men merker at jeg sitter med litt for lite kunnskap i forhold til O.J. og hans historie. 

Den eneste kunnskapen jeg egentlig sitter med har jeg i fra NRK sin dokumentar, The Kardashians og The Real Housewifes of Beverly Hills. I de to sistnevne reality-seriene blir hendelsen og saken nevnt en del ganger. Og det har vært med på å fenge min nysgjerrighet. Men altså det må nevnes at de har blitt nevnt på en overfladisk å dramatisk måte. Så i likhet med selve hendelsen, er det mye i serien jeg ikke vet om. Og som selvsagt er med på å overraske. 

Ha en fortsatt fin søndag! Fordi jeg personlig skal kose meg med en serie, en god bok og bare slappe helt av. For å si det sånn, jeg har det som plommen i egget. Hvor jeg tilbringer hver eneste søndag i min elskede seng. Kunne ikke sett for meg noe bedre å bruke guds hviledag på.
 




Jeg aner ikke hva faen som skjer? Hva i all verdens navn er det du driver med? Du river alle dine nærmeste i stykker. Du har knust hjertet mitt gang på gang. Og i dag har jeg fått nok. Jeg har aldri gledet meg så mye til å forsvinne. Forsvinne fra denne lille byen. Forsvinne fra deg. Jeg har så mange ganger prøvd å lappet sammen vårt forhold. Gang på gang, men jeg er aldri bra nok. Aldri gjør jeg noe riktig i dine øyne. Og nå er det endelig nok, du har skuffet meg. 

Hva er det du driver med? Hvordan kan noen gjøre dette. Jeg trodde aldri jeg noen gang skulle havne i denne situasjonen, men nå har det tydeligvis skjedd. Og jeg aner ikke hvordan jeg skal komme meg ut. Fordi jeg føler at hvis jeg pakker og drar, da svikter jeg. Da svikter jeg min aller nærmeste. Du skulle egentlig vært den som beskyttet meg mot alt her i verden, i tykt og tynt. Men så er det du, du som til syvende å sist svikter meg. Jeg skulle ønske du bare forsto, men kommer du egentlig noen gang til å gjøre det? Tenker du noen ganger lengre enn din egen nese? Eller lever du i en egoistisk selvsentrert verden, hvor alt handler om deg. 

Jeg har så utrolig lyst til å hjelpe deg, fordi jeg innerst inne vet det er det du trenger. Men i denne situasjonen føler jeg meg bare som et barn. I denne situasjonen er jeg ikke lenger en 19 år gammel jente. Jeg er blitt et uskyldig lite barn, som ikke har noe jeg skulle ha sagt. Du kommer aldri til å høre. Og jeg aner ikke om jeg noen gang kommer til å beholde kontakten med deg. Fordi sannheten er - hadde jeg bare hatt muligheten. Muligheten til å stukket å dratt. Da hadde jeg gjort det i dag.




Personlig vil jeg beskrive meg selv som en elsk-hat person. Jeg elsker å hate. Virkelig. Det som er så utrolig spesielt med meg er at jeg blir så brutalt sint, men det er bare fordi jeg virkelig bryr meg. Om du noen gang ser meg forbanna, ja da har du fått beviset ditt. Hvis jeg på et eller annet tidspunkt har gitt deg hele mitt hjerte, så har jeg også gitt deg muligheten til å ruinere meg. 

Jeg elsker av hele mitt hjerte. Når jeg blir glad i noen, så gir jeg de biter av meg. Fordi da er det ikke lenger bare meg i dette universet. Jeg vil beskrive meg selv som utrolig lidenskapelig. Hjertet mitt brenner for mine nærmeste. Det er virkelig sant - de har satt fyr i meg. 

Jeg aner ikke hvordan jeg skal forklare meg selv, fordi sinne tar overhånd. Men det som egentlig er virkeligheten er at det er lidenskapen. Lidenskapen i meg. Dessverre er det slik - at det er mine nærmeste som får gjennomgå. De får gjennomgå som mest når jeg har det jævlig. Jeg er dessverre ikke en person som irriterer meg i det stille. Før eller siden kommer faktum ut. Og jeg er dum nok til å plapre. Alle vet som regel hva som plager meg. Og til tider plager det meg at jeg er så utrolig åpen. Men som sagt - åpenhet skaper åpenhet.

"Du kan ikke elske noe, du ikke hater."

Dette ordtaket er så utrolig sant. I hvert fall for meg som person. Jeg har en underlig egenskap til å bry meg om det meste, og når noe ikke går min vei. Ja, da blir jeg rett å slett forbanna. Fordi jeg er virkelig slik, jeg blir som mest forbanna og hater virkelig de, ja de jeg rett å slett kunne gjort hva som helst for. De jeg virkelig bryr meg om her i livet.

Det verste jeg noen gang har gjort. Ja, det er å la en av mine nærmeste få gjennomgå for mine problemer. Jeg har blitt så forbanna, og opprørt av så sinnssykt mye rart. Og kjære deg, du har alltid stilt opp for meg. Jeg har vært så utrolig dum. Fordi hun har virkelig vært min klippe. Min klippe i godt og vondt. Du er den som vet så utrolig godt hva jeg mener når jeg sier "Jeg har hatet, hatet de jeg elsker". Fordi det er virkelig et faktum, jeg elsker mine nærmeste. Så jævla klisjè, men det er sant. Og hun aner hva jeg mener når jeg sier hater. Fordi enkelte ganger kan det virkelig fremstå som om det har klikket for meg. Mens virkeligheten bare er den at jeg er skuffet og opprørt, og dessverre er jeg ikke så utrolig flink til å uttrykke meg. Jeg uttrykker meg ved hjelp av mine følelser. Følelsene jeg ikke kan kontrollere. De tar som regel overhånd, og styrer både meg og mine ord. Så frustrasjonen bruser som oftest, men det er fordi jeg virkelig lever for ordtaket: Du kan ikke elske noe, du ikke hater".

Så min kjære klippe, hvis du noen gang leser dette - du vet hvem du er. Og jeg er så utrolig takknemlig for å ha hatt deg i mitt liv, og jeg er så ubeskrivelig glad i deg. Jeg ser opp til deg som person.




"Ironisk nok er det tirsdag morgen, selv om det fortsatt føles som om det er søndag. Jeg har hatt en utrolig tung natt, og øynene klarer så vidt å holde seg åpne. Jeg så "The Last Song" til langt på natt, siden jeg hadde problemer med å falle i søvn. Formen i går var mildt sagt dårlig. Hodepine, ryggvondt og slapphet. Selvsagt stammer alt dette fra for lite mat. Så i går prøvde jeg iherdig å få i meg næring og energi. Spiste en pastarett til middag, som gjorde meg utrolig slapp, så endte med å tilbringe store deler av dagen på sofaen. Er utrolig lei av dette livet, og kjenner jeg rett å slett er redd for at min verden skal falle sammen. Opplever flere ganger daglig å "nesten" besvime. Noe som er utrolig irriterende, fordi da må jeg legge meg ned på gulvet med føttene i været - før jeg kan fortsette dagen min som normalt. Mens i går ble det så ille at bare en tur opp trappen i huset ga meg kvitrelyder om ørene, og synet begynte å svartne. Så med andre ord ikke akkurat en herlig dag." 

Dagen i dag har vært utrolig koselig, men også slitsom på mange måter. Jeg startet dagen ved å dra på lunsj hos en venninne, hvor vi spiste lapper og drakk smoothie. Denne venninnen som jeg snakker om, hun skal absolutt ha en klapp på skulderen! Hun stiller stadig opp, å steller i stand god mat som f.eks. lunsj eller en annen form for sammenkomst. Virker som hun rett å slett elsker å dandere og lage delikatesser til sine venninner. Elsker kveldene vi har tilbringet hjemme hos henne. Nydelig frokost, før en nokså tung arbeidsdag. Altså for all del jeg skal ikke klage, men akkurat i dag var det direkte slitsomt å skulle møte opp på jobb. Ellers stortrives jeg, men siden natten var utrolig tung og næringsnivået ikke akkurat er på topp. Blir selve "dagsformen" utrolig dårlig. Dermed var det utrolig deilig når jeg kom hjem til servert Sushi og bloggerne på skjermen. 


 




 

Brukernavnet mitt på Instagram- annahaugan

Jeg elsker at det finnes en app hvor man kan dele bilder! Jeg elsker muligheten jeg har til å uttrykke meg selv på en annen måte enn ved hjelp av ord. Så her ser dere da deler av min Instagram-profil. Personlig vil jeg påstå at dette er meg. Den består av selfies, venninnebilder, mat (selvsagt) og en god dose quotes! Jeg elsker muligheten jeg har til å dele, men også følge med på andre. På samme måte som i appen vsco kan man på insta se hvordan en person velger å uttrykke seg selv. Så dette er min plattform hvor jeg deler bilder fra mitt liv. 

Dere må gjerne ta en titt innom, og gjerne følg meg. Profilen min er dessverre lukket, og det fordi jeg velger å holde enkelte personer ute fra mitt liv, men det er av personlige grunner. Gjerne legg igjen ditt brukernavn i kommentarfeltet! Så tar jeg en titt innom din Instagram-profil.


 






Ukens høydepunkt- Ukens høydepunkt var definitivt lørdagen! Koste meg på byen med en god venninne, hvor vi shoppet og spiste på cafe. Etterfulgt av en kveld med festligheter og mye moro. For min del dessverre - litt for mye moro. Har fortsatt ikke lært meg å drikke vin i forhold til matinntaket, dessverre har jeg i meg for lite mat i løpet av en dag, så det å drikke alkohol er egentlig utrolig risikerende. Så denne gangen endte kvelden med et pang. Har aldri vært så svimmel i hele mitt liv! Og med dette har jeg lært meg en lekse, "Alltid vann og vin". Og jeg er virkelig nødt til å lære meg å håndtere inntaket - vin er blitt alt for godt.

I tillegg har jeg "farget" håret mitt rosa denne uken, som var utrolig moro. Var så lei av min orginale farge, at jeg spriket opp den naturlige. Så nå sitter jeg her med rosa tupper. Og tro det eller ei, jeg føler meg utrolig fresh. Sminken og ansiktet blir seende så mye bedre ut med denne kontrasten, så for øyeblikket er jeg utrolig fornøyd. Hvem vet, kanskje gjør jeg dette igjen? (brukte colorista sin "washout" i fargen Peach).

Ukens tanke/throwback- Skole, leilighet, boforhold, hjembyen, venninner. Ukens tanker har vært utrolig forvirrende, og tankene har svirret rundt og rundt som et virvar. Blir så utrolig stresset. Og desto nærmere vi kommer April, desto mer stresset kommer jeg til å bli. Selvsagt på grunn av valget rundt studier og etc.

Ukens spilleliste- Sia- Helium, Petit Biscuit- Sunset Lover og Burak Yeter- Tuesday. 

          

Ukens serie/film- Denne uken/søndagen har jeg begravet meg i sengen, og sett på "How i met you're mother". Bare elsker den serien! Og en vakker dag håper jeg mitt voksne liv blir slik. Omringet med mine aller beste venner på en bar. Alle historiene om hva den gjengen har opplevd opp igjennom årene er så utrolig fantastisk. Nostalgi. Bare så synd at serien har tatt slutt. Ville egentlig likt å høre historiene etter "how i met you're mother".

Ukens obsession- Ironisk nok, men denne uken har jeg vært obsessed i hasselnøttkrem fylte sjokolader, og selvsagt vin!

Ukens craving- Mango. 

Denne uken var utrolig moro, men også litt hard - Spesielt søndagen...




Jeg så akkurat et klipp fra en reality-serie hvor de skal feire pride, men markeringen av pride 2016 ble ikke helt som planlagt. 12 Juni kom nyheten om at det hadde vært terror på en nattklubb i Orlando, og dette var en nattklubb som var kjent for "the gay community" som de så fint sier på engelsk. Denne nattklubben ble målet for terroren, å det fordi dette var et skeivt miljø. Noe som er så forferdelig trist. Mennesker som tidligere har vært kjent for å leve i frykt, i frykt for at deres legning ikke skal bli akseptert av venner, familie og bekjente. Men i tillegg har det å være homofil eller transe vært en stor snakkis i samfunnet. Og den eneste grunnen jeg kan tenke meg til det, er fordi mange rett å slett ikke vet så mye om det. Fordi det er "nytt". Og med nytt så mener jeg selvsagt at det er mindre tabu rundt det den dag i dag, slik at det virker som om større deler av befolkningen er en eller annen form for homofil. Altså samfunnet vet mere om dette i dag, mens i gamle dager var dette noe man måtte tie om.

"Folk bør være stolte av sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet, seksuell diversitet er et gode. Og seksuell orientering og kjønnsidentitet kan ikke forandres bevisst."

Jeg personlig synes homofile mennesker er like herlige som alle andre. Alle mennesker er født like, og legningen til et individ forandrer ikke på det faktum. Det eneste jeg har undret på i mange år, og som jeg undrer på i dag er uttrykket "å komme ut fra skapet?". Dette er et uttrykk jeg forstår, men personlig er jeg ingen fan av det. Jeg mener at hvis alle mennesker skal være like burde vi også få date, og elske hvem vi vil. Alle på lik linje. Så da forstår jeg bare ikke helt hvorfor noen må "komme ut av skapet". Altså jeg synes det er fint å fortelle sine nærmeste hvilket kjønn de er interesserte i, men jeg føler ikke det er en nødvendighet. Jeg synes de også skal ha muligheten til å date hvem de vil, også får overgangen fra å tro at de er hetrofil, til å se at de ikke er det. Den overgangen får skje av seg selv. Fordi jeg blir nesten fornærmet over det faktum at man skal forvente at alle mennesker i utgangspunktet er hetrofile. Fordi dagens samfunn må forstå at vi ikke lenger følger bibelen. Vi ser ikke på det å være homofil, som en sykdom. Fordi det er det ikke! Det er vakkert. Kjærlighet i alle former er vakkert. 

Og samfunnet har i dag kommet så mye lengre. I dag er det naturlig for den yngre garde å se på serier som SKAM, hvor et av hovedtemaene er homofili. I tillegg har vi en sterk homofil karakter, nemlig Eskild. Eskild er en helt! Han banker vett i skallen til Isak, og forteller han at han må bære legningen sin med stolthet. Fordi uansett hvilken legning du har, så har du rett til å bli elsket. Uansett hvilken legning du har, så er du et vakkert mennesket! Og det er ikke legningen til et menneske som skal dominere deres personlighet. Det er personligheten som skal dominere de som individ. 

Fikk bare litt lyst til å uttrykke mine meninger angående legning, siden jeg så dette klippet om Orlando. Tårene triller med tanke på hva alle disse menneskene må ha gått igjennom. #LHBT/LGBT stay strong. 

 



 




   

Hvor skal jeg egentlig begynne? Samfunnet i dag er bestående av så utrolig mye press. Press i forhold til kroppshysteri, men mest av alt fremprovoserer det samfunnet vi lever i - et forvrengt kroppsbilde. Kroppsbildet er utrolig relevant for et individ, og kroppsbildet er knyttet til individets selvfølelse, selvbilde og identitet. Altså det bilde individet har av seg selv og sin kropp, speiles i sammenheng med hvilke følelser individet har for seg selv og kroppen sin. Jeg synes kroppsbildet og selvfølelse er så utrolig viktig, og det er viktig at vi tar et initiativ til at selvfølelsen skal være på topp. Dessverre er dette lettere sagt en gjort. 

For meg handler kroppsbilde mye om min egen identitet. Fordi jeg forbinder kroppen min, og mitt utseende mye med den personen jeg er. Det fordi når jeg ser meg i speilet er jeg vant med å se mitt ansikt og "min" kropp. Men i det siste har jeg hatt et diffust minne av en jente som spradet rundt i bare undertøyet og følte seg utrolig vell i sin egen kropp. Dette er dessverre ikke meg lenger.
Jeg kan ved enkelte dager føle meg vakker når jeg ser på min nakne kropp, men det er ikke slik jeg ideelt skulle sett ut. Ja, jeg har noen ekstra kilo på kroppen, men det er ikke det som forstyrrer meg. Det som forstyrrer meg er at jeg i enkelte perioder nå lever et veldig anstrengt forhold til mat. Grunnen til at jeg har et så anstrengt forhold til mat - er "sykdommen" jeg oppdaget at jeg hadde for ca 5 år siden. Men det var først nå i November at tilstanden ble forverret, og at den var umulig å leve med på samme måte som før. Det var derimot ikke før i Januar at jeg fikk tilstanden min på papiret, så nå står det svart på hvitt i legejournalen min.

Altså jeg har hatt et anstrengt forhold til mat, og kroppen min mange ganger tidligere. Fordi dette går i perioder hos meg. Jeg har dager hvor jeg spiser utrolig minimalt, ofte forbundet med ensomhet og depresjon. Så har jeg også dager hvor jeg spiser utrolig mye søtsaker og snop, som ofte er forbundet med sosiale sammenhenger, lykke og noen ganger depresjon. Så er det de periodene hvor jeg spiser "normal kost", det går noen dager - og jeg opplever baksmell. Etter de dagene hvor jeg prøver å spise normalt blir jeg liggende i senga i fosterstilling og stort sett grine og kvine av smerte. Så har vi den perioden som jeg er i nå, når jeg bare må anstrenge meg skikkelig for å få i meg nok energi og næring for å fungere som menneske. Dermed sitter jeg her da - underernært, mangel på alt av vitaminer og jern. Det at kroppen min fortsatt fungerer er et skikkelig under. Så jeg gleder meg utrolig til samtale hos noen med kunnskaper om kosthold, og jeg gleder meg til neste legetime hvor jeg skal sjekke blodverdiene mine.

Må si jeg ler innvendig. Det er ikke mange i rundt meg som noen gang kommer til å forstå min situasjon, og det er heller ikke så utrolig mange som prøver å forstå. Frustrasjonen er stor, men jeg lever med en hvis tillit til meg selv, som gjør at jeg innerst inne føler meg vell. Fordi iallefall forstår jeg selv hvorfor situasjonen min er slik den er i dag. Og det er i hovedsak mitt problem. Så det har verken bekjente, familie eller venner noen grunn til å betvile eller prøve å få informasjon om. Hvis de i rundt meg ikke har tillit til meg, og viser null forståelse for min tilstand gir jeg katta. Jeg vil nøye meg med mennesker som virkelig gir meg noe, og som vil meg vel. Du som individ har makt til å bestemme hvem som får ta del i livet ditt. 

Så for øyeblikket klamrer jeg meg fast - og jeg håper og få forbedret situasjonen, og tilstanden min maksimalt. Fordi jeg håper å få tilbake mitt gamle kroppsbilde, og selvbildet mitt. Planen er at så fort kunnskapen blir bedre skal også kostholdet bli bedre. Noe som automatisk vil forbedre tilstanden, og kanskje selvbildet. Jeg savner å se på meg selv å føle seg vell. I dag ser jeg bare en desperat jente som raser opp og ned i vekt i rekordfart. Jeg lever stort sett på dritt mat, fordi søtsuget aldri har vært så høyt som det er akkurat nå.  

Kroppsbildet er så utrolig viktig, fordi det handler om deg som individ. Så ta vare på deg selv og din kropp. Og gjør det til din oppgave, og en del av hverdagen din å pleie deg selv. Slik at du aldri føler du glemmer deg selv, og det som er viktig for deg. Ta vare på deg selv og din kropp! 




 

"Ain't nobody got me feeling like i'm feeling you, like i'm feeling you boy."






Anna H


Image and video hosting by TinyPic

Jente på 19 år, som kommer i fra trøndelag. Blogger mest sannsynlig om alt og ingenting, eller stort sett det som faller meg inn.


Legg meg til som venn




Arkiv


· April 2017 · Mars 2017 · Februar 2017 · Januar 2017



Kategorier


· Blogg · Depresjon · Diverse · Innkjøp · Inspo · Instagram · Tanker · Tumblr · Uken som gikk



Søk i bloggen




Linker


· blogg.no · Få din egen blogg!



Design







Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger på
blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

hits