Haha, må si dette virkelig så fattig og trist ut på bildet, men det var faktisk en utrolig deilig kveldsmat. Kunne selvsagt funnet noe som var litt mer bildevennlig, men men. Maten består selvsagt av glutenfrie rundstykker, laktosefri smøreost, skinke og salat. Sammen med dette drakk jeg en deilig dose vann, tente noen lys å så bloggerne.

Ønsker dere en fin kveld videre!




Dagen i dag har vært utrolig koselig. Sto opp i rundt 11-tiden, og laget meg en utrolig god frokost. Frokosten besto av havregrøt med bær, vann, litago og yoghurt. Det var en god og mettende frokost, som jeg har levd utrolig godt på i dag. Etter frokosten lyttet jeg til podcasten som morgenshowet på NRJ lager hver enste dag. Noe som har blitt til en av mine daglige rutiner. En utrolig fin start på dagene. Ellers i dag har jeg ligget i sengen med musikk på ørene. Musikken får meg til å føle meg så utrolig levende. Lykkelig på en måte.

Ellers har jeg vært å shoppet, igjen. Så i går fikk jeg handlet med meg et svart skinn-skjørt, noe jeg har lett etter så utrolig lenge. Så jublet nærmest da jeg så prisen, og at det ikke minst var i min størrelse. Føler meg egentlig ikke så komfortabel i skjørt, men dette var utrolig fint. Og selvsagt i riktig lengde. Er ingen stor fan av for korte skjørt. Trives heller med de som er av den litt lengre sorten, nærmere kne-lengde. 






I dag har det vært atter en deilig søndag. Og som jeg elsker søndager! Dagen har blitt tilbringt i min seng med nydelig musikk, et stort hvitt pledd bredd over meg i tillegg til masse god mat og drikke. Har hatt maraton på den elskverdige jenteserien "Sex and the city" stort sett hele dagen, noe som selvsagt er med på å holde humøret mitt oppe på topp. I tillegg til all denne kosen har den nye sangen til Astrid Smeplass "Breathe" gått på repeat i hele dag, bare helt nydelig. Så dagen i dag har mildt sagt vært helt herlig. Og du verden så godt det er å bare gløtte ut ruten, hvor solen skinner. Våren har endelig kommet, og jeg føler jeg endelig lever.

Håper dere har hatt en nydelig søndag, fordi det har i hvert fall jeg!






Kvelden i går var mildt sagt koselig, den bestod av en fantastisk middag ute med godt selskap. Matretten var selvsagt nydelig sushi, noe alle vet jeg bare elsker. Helt fantastisk! Personen som oppfant denne eksklusive retten skulle hatt seg en klapp på skulderen, etterfulgt av en bunke med penger. Uten sushi ville livet mitt vært utrolig fattig. Smaksløkene mine danser hver eneste gang.

Etter den fine middagen fortsatte vi turen hjemover til meg, hvor det ble masse vin, potetgull og sjokolade. Hvem har noen gang sagt at en lørdag skal bestå av sunnhet? Isåfall kommer dette aldri til å være noe jeg følger. En vinkveld med jenter var noe jeg virkelig trengte. Vi koste oss masse med utrolig god vin, og selvsagt en jenteserie som var på skjermen i bakgrunnen.

Jeg må virkelig lære meg å sette mer pris på de rolige og koselige kveldene med venner. Liksom hva er det som ikke er koselig med litt godt selskap?

 




Etter en fin dag i byen med venninna mi, var det deilig å komme seg hjem for å slenge seg ned på sofaen. Byturen var fantastisk koselig, vi befant oss på en kafè i tillegg til all den shoppingen. Jeg klarte selvfølgelig å brenne av en del penger. Noe som egentlig var utrolig dumt av meg med tanke på at jeg må se fremover i tid, å tenke på studier. Men hva skal man si? Kanskje skal jeg bare nyte pengene mens jeg har muligheten til det. For til neste år på denne tiden vil jeg mest sannsynlig leve på studentlønn. Selv om jeg ikke er så flink til å tenke fremover er jeg kjempefornøyd med dagens innkjøp.

Håper dere har hatt en fin dag! Det har i hvert fall jeg. 
 




Startet dagen med en god frokost, gammelt "shape up" og den forrige sesongen av paradise hotel. Har gått helt tom for serier å se på, så for tiden titter jeg innom litt av hvert. Er så utrolig digg å bare slappe av for dagen. Så i dag har jeg rigget meg til i sengen med en god serie, og mye god mat. 

Hvordan har starten på din dag vært?




    

"The odds of bumping into the one who broke your heart are incredibly high, the odds of bumping into him when you look like shit are even higher"
- Carrie Bradshaw

Jeg bare elsker Sex og singelliv, virkelig en serie "right up my alley". Så denne kvelden passet det fint med et lite maraton av min favoritt serie. Sex og singelliv er bare så utrolig feelgood. Og den gir meg utrolig mye perspektiv. Perspektiv på hva det betyr å være lykkelig, men spesielt også hvor mye venninner virkelig betyr for en jente. 




Det som ligger i bunnen for dette innlegget er Podcasten "Bra damer". Atter en gang ligger jeg igjen sent på natten å funderer og grubler over alt mulig mellom himmel og jord (generelt om livet). Og enkelte ganger bare elsker jeg det! Akkurat denne natten har jeg fått erfart å høre et intervju med Emma Clare, skaperen av dokumentaren Innafor. Hun blir intervjuet i Podcasten, å blir stilt spørsmålet "Hva er en bra dame?" Noe som fikk meg til å tenke - Hva er en bra dame?

En "Bra dame" for meg er så utrolig mye. Men om jeg skulle definert utrykket, ville jeg startet med å si at en bra dame er et kvinnelig forbilde. Altså noen jeg personlig ser opp til. En kvinne som er fargerik, og har mye livserfaring. I tillegg er jeg en person som ser opp til individer med mye "dybde" altså at de lever en slags fasade, men har mange personlige erfaringer som farger de som individ. Altså at personligheten gjenspeiler en erfaringsrik, sterk og interessant kvinne. 

Jeg har fått en utrolig fascinasjon for Emma, fordi hun er virkelig et forbilde. Og et utrolig bra et! Fordi hun står frem på nasjonal tv og skreller av lagene hun har som individ. Hun blotter fullstendig personligheten sin, og flere ganger gir hun uttrykk for at vi får se utover hennes komfortsone. I tillegg er hun så utrolig flink til å uttrykke seg selv, og å prate på en fengende måte. Jeg føler meg utrolig hypnotisert! Og vil påstå at hun er mitt nåværende "woman crush" altså. En fantastisk, fantastisk kvinne! Flere kvinner burde følge hennes fotspor, fordi hun er ei "bra dame".

Altså nå skal ikke jeg påstå at alle kvinner drømmer om å være ei "bra dame", men jeg kan selvsagt snakke for meg selv. Jeg drømmer om å være et individ som gjenspeiler mitt indre. Min nakne, og blottede sjel. Fordi jeg er et menneske som styres av emosjoner, og derfor ønsker jeg at dette gjennomspeiler meg som person. Altså at de positive og fine emosjonene skinner igjennom personligheten. På det personlige plan har jeg erfart en del, som også har vært med på å forme meg som person. Og jeg ønsker rett og slett at andre skal se meg som jeg virkelig er, og de egenskapene jeg står for som individ. Fordi jeg er et brutalt ærlig menneske. 

Hva er ei "bra dame" for deg? Og har du noen kjente fjes du ser opp til?




 

"Fashion is about something that comes from within you." - Ralph Lauren

 




I dag er en slik dag hvor jeg bare ville ligge å dra meg i senga. Dermed har jeg gjort som sikkert alle andre ville gjort, nemlig valgt å ikke stått opp. Jeg har sett serie i hele dag, og hørt på radio. I tillegg har jeg danset litt rundt til musikk. Og for å være helt ærlig har denne dagen vært helt fantastisk! Friheten jeg har siden jeg ikke lenger går på skole er fantastisk, og jeg elsker den.

Jeg er en person som virkelig lever for dager som denne. Og ha friheten til å velge og gjøre ingen verdens ting - den type frihet elsker jeg. Føles nesten ut som om det er søndag, og ikke torsdag.

Siden jeg våknet rundt klokken 12 har rommet mitt vært helt mørkt, og i dag har jeg trivdes i dette mørke. Siden det er flere minusgrader ute har jeg trukket dyna godt over hodet, og bare ligget i mitt eget lille hi. Og her skal jeg forbli i hele dag! Jeg har planer om å ha null kontakt med omverdenen, noe som skal bli utrolig deilig. Ha en utrolig fin dag videre!






I dag våknet jeg utrolig forvirret da alarmen ringte i rundt 9-tiden. Hadde helt glemt at jeg hadde time hos legen i dag mårrest, så skjønte ikke hvorfor klokken ringte, siden jeg hadde fri fra arbeid. men jeg forsto grunnen da jeg endelig våknet litt til og kom til meg selv igjen. Så da var det bare å sti opp, selv om alle fibrene i kroppen min hadde mest lyst til å falle tilbake i søvn og slappe av videre. 

I rundt 12 tiden dukket min kjære venninne opp på døren min, så vi spiste en nydelig lunsj. Hvor vi koste oss med stekte egg, smoothie og gløgg. Så selv om den litt stressende og kalde morgenen startet litt brått, har den også vært utrolig innholdsrik og koselig. Setter utrolig pris på slike dager, hvor man egentlig kan slappe av og ta det med ro. 

Ha en fin dag videre!






I dag er en vakker dag. Solen skinner, og det er søndag! Jeg elsker søndager. Søndag er dagen hvor du kan gjøre hva du vil uten at noen dømmer deg. Og personlig bruker jeg nesten hver eneste søndag på å late meg i senga med en serie på Netflix.

Akkurat nå sitter jeg med en omelett i fanget, gløgg i koppen og serien jeg titter på "at the moment" er American Crime Story: The people v. O.J. Simpson. Har tidligere sett NRK sin dokumentar, dermed fant jeg ut at denne serien kunne være interessant. I tillegg likte jeg også serien American Horror Story godt, som er laget av det samme crewet, som står bak American Crime Story. Så langt synes jeg serien er utrolig interessant, men merker at jeg sitter med litt for lite kunnskap i forhold til O.J. og hans historie. 

Den eneste kunnskapen jeg egentlig sitter med har jeg i fra NRK sin dokumentar, The Kardashians og The Real Housewifes of Beverly Hills. I de to sistnevne reality-seriene blir hendelsen og saken nevnt en del ganger. Og det har vært med på å fenge min nysgjerrighet. Men altså det må nevnes at de har blitt nevnt på en overfladisk å dramatisk måte. Så i likhet med selve hendelsen, er det mye i serien jeg ikke vet om. Og som selvsagt er med på å overraske. 

Ha en fortsatt fin søndag! Fordi jeg personlig skal kose meg med en serie, en god bok og bare slappe helt av. For å si det sånn, jeg har det som plommen i egget. Hvor jeg tilbringer hver eneste søndag i min elskede seng. Kunne ikke sett for meg noe bedre å bruke guds hviledag på.
 




Jeg aner ikke hva faen som skjer? Hva i all verdens navn er det du driver med? Du river alle dine nærmeste i stykker. Du har knust hjertet mitt gang på gang. Og i dag har jeg fått nok. Jeg har aldri gledet meg så mye til å forsvinne. Forsvinne fra denne lille byen. Forsvinne fra deg. Jeg har så mange ganger prøvd å lappet sammen vårt forhold. Gang på gang, men jeg er aldri bra nok. Aldri gjør jeg noe riktig i dine øyne. Og nå er det endelig nok, du har skuffet meg. 

Hva er det du driver med? Hvordan kan noen gjøre dette. Jeg trodde aldri jeg noen gang skulle havne i denne situasjonen, men nå har det tydeligvis skjedd. Og jeg aner ikke hvordan jeg skal komme meg ut. Fordi jeg føler at hvis jeg pakker og drar, da svikter jeg. Da svikter jeg min aller nærmeste. Du skulle egentlig vært den som beskyttet meg mot alt her i verden, i tykt og tynt. Men så er det du, du som til syvende å sist svikter meg. Jeg skulle ønske du bare forsto, men kommer du egentlig noen gang til å gjøre det? Tenker du noen ganger lengre enn din egen nese? Eller lever du i en egoistisk selvsentrert verden, hvor alt handler om deg. 

Jeg har så utrolig lyst til å hjelpe deg, fordi jeg innerst inne vet det er det du trenger. Men i denne situasjonen føler jeg meg bare som et barn. I denne situasjonen er jeg ikke lenger en 19 år gammel jente. Jeg er blitt et uskyldig lite barn, som ikke har noe jeg skulle ha sagt. Du kommer aldri til å høre. Og jeg aner ikke om jeg noen gang kommer til å beholde kontakten med deg. Fordi sannheten er - hadde jeg bare hatt muligheten. Muligheten til å stukket å dratt. Da hadde jeg gjort det i dag.




Personlig vil jeg beskrive meg selv som en elsk-hat person. Jeg elsker å hate. Virkelig. Det som er så utrolig spesielt med meg er at jeg blir så brutalt sint, men det er bare fordi jeg virkelig bryr meg. Om du noen gang ser meg forbanna, ja da har du fått beviset ditt. Hvis jeg på et eller annet tidspunkt har gitt deg hele mitt hjerte, så har jeg også gitt deg muligheten til å ruinere meg. 

Jeg elsker av hele mitt hjerte. Når jeg blir glad i noen, så gir jeg de biter av meg. Fordi da er det ikke lenger bare meg i dette universet. Jeg vil beskrive meg selv som utrolig lidenskapelig. Hjertet mitt brenner for mine nærmeste. Det er virkelig sant - de har satt fyr i meg. 

Jeg aner ikke hvordan jeg skal forklare meg selv, fordi sinne tar overhånd. Men det som egentlig er virkeligheten er at det er lidenskapen. Lidenskapen i meg. Dessverre er det slik - at det er mine nærmeste som får gjennomgå. De får gjennomgå som mest når jeg har det jævlig. Jeg er dessverre ikke en person som irriterer meg i det stille. Før eller siden kommer faktum ut. Og jeg er dum nok til å plapre. Alle vet som regel hva som plager meg. Og til tider plager det meg at jeg er så utrolig åpen. Men som sagt - åpenhet skaper åpenhet.

"Du kan ikke elske noe, du ikke hater."

Dette ordtaket er så utrolig sant. I hvert fall for meg som person. Jeg har en underlig egenskap til å bry meg om det meste, og når noe ikke går min vei. Ja, da blir jeg rett å slett forbanna. Fordi jeg er virkelig slik, jeg blir som mest forbanna og hater virkelig de, ja de jeg rett å slett kunne gjort hva som helst for. De jeg virkelig bryr meg om her i livet.

Det verste jeg noen gang har gjort. Ja, det er å la en av mine nærmeste få gjennomgå for mine problemer. Jeg har blitt så forbanna, og opprørt av så sinnssykt mye rart. Og kjære deg, du har alltid stilt opp for meg. Jeg har vært så utrolig dum. Fordi hun har virkelig vært min klippe. Min klippe i godt og vondt. Du er den som vet så utrolig godt hva jeg mener når jeg sier "Jeg har hatet, hatet de jeg elsker". Fordi det er virkelig et faktum, jeg elsker mine nærmeste. Så jævla klisjè, men det er sant. Og hun aner hva jeg mener når jeg sier hater. Fordi enkelte ganger kan det virkelig fremstå som om det har klikket for meg. Mens virkeligheten bare er den at jeg er skuffet og opprørt, og dessverre er jeg ikke så utrolig flink til å uttrykke meg. Jeg uttrykker meg ved hjelp av mine følelser. Følelsene jeg ikke kan kontrollere. De tar som regel overhånd, og styrer både meg og mine ord. Så frustrasjonen bruser som oftest, men det er fordi jeg virkelig lever for ordtaket: Du kan ikke elske noe, du ikke hater".

Så min kjære klippe, hvis du noen gang leser dette - du vet hvem du er. Og jeg er så utrolig takknemlig for å ha hatt deg i mitt liv, og jeg er så ubeskrivelig glad i deg. Jeg ser opp til deg som person.




"Ironisk nok er det tirsdag morgen, selv om det fortsatt føles som om det er søndag. Jeg har hatt en utrolig tung natt, og øynene klarer så vidt å holde seg åpne. Jeg så "The Last Song" til langt på natt, siden jeg hadde problemer med å falle i søvn. Formen i går var mildt sagt dårlig. Hodepine, ryggvondt og slapphet. Selvsagt stammer alt dette fra for lite mat. Så i går prøvde jeg iherdig å få i meg næring og energi. Spiste en pastarett til middag, som gjorde meg utrolig slapp, så endte med å tilbringe store deler av dagen på sofaen. Er utrolig lei av dette livet, og kjenner jeg rett å slett er redd for at min verden skal falle sammen. Opplever flere ganger daglig å "nesten" besvime. Noe som er utrolig irriterende, fordi da må jeg legge meg ned på gulvet med føttene i været - før jeg kan fortsette dagen min som normalt. Mens i går ble det så ille at bare en tur opp trappen i huset ga meg kvitrelyder om ørene, og synet begynte å svartne. Så med andre ord ikke akkurat en herlig dag." 

Dagen i dag har vært utrolig koselig, men også slitsom på mange måter. Jeg startet dagen ved å dra på lunsj hos en venninne, hvor vi spiste lapper og drakk smoothie. Denne venninnen som jeg snakker om, hun skal absolutt ha en klapp på skulderen! Hun stiller stadig opp, å steller i stand god mat som f.eks. lunsj eller en annen form for sammenkomst. Virker som hun rett å slett elsker å dandere og lage delikatesser til sine venninner. Elsker kveldene vi har tilbringet hjemme hos henne. Nydelig frokost, før en nokså tung arbeidsdag. Altså for all del jeg skal ikke klage, men akkurat i dag var det direkte slitsomt å skulle møte opp på jobb. Ellers stortrives jeg, men siden natten var utrolig tung og næringsnivået ikke akkurat er på topp. Blir selve "dagsformen" utrolig dårlig. Dermed var det utrolig deilig når jeg kom hjem til servert Sushi og bloggerne på skjermen. 


 




 

Brukernavnet mitt på Instagram- annahaugan

Jeg elsker at det finnes en app hvor man kan dele bilder! Jeg elsker muligheten jeg har til å uttrykke meg selv på en annen måte enn ved hjelp av ord. Så her ser dere da deler av min Instagram-profil. Personlig vil jeg påstå at dette er meg. Den består av selfies, venninnebilder, mat (selvsagt) og en god dose quotes! Jeg elsker muligheten jeg har til å dele, men også følge med på andre. På samme måte som i appen vsco kan man på insta se hvordan en person velger å uttrykke seg selv. Så dette er min plattform hvor jeg deler bilder fra mitt liv. 

Dere må gjerne ta en titt innom, og gjerne følg meg. Profilen min er dessverre lukket, og det fordi jeg velger å holde enkelte personer ute fra mitt liv, men det er av personlige grunner. Gjerne legg igjen ditt brukernavn i kommentarfeltet! Så tar jeg en titt innom din Instagram-profil.


 






Ukens høydepunkt- Ukens høydepunkt var definitivt lørdagen! Koste meg på byen med en god venninne, hvor vi shoppet og spiste på cafe. Etterfulgt av en kveld med festligheter og mye moro. For min del dessverre - litt for mye moro. Har fortsatt ikke lært meg å drikke vin i forhold til matinntaket, dessverre har jeg i meg for lite mat i løpet av en dag, så det å drikke alkohol er egentlig utrolig risikerende. Så denne gangen endte kvelden med et pang. Har aldri vært så svimmel i hele mitt liv! Og med dette har jeg lært meg en lekse, "Alltid vann og vin". Og jeg er virkelig nødt til å lære meg å håndtere inntaket - vin er blitt alt for godt.

I tillegg har jeg "farget" håret mitt rosa denne uken, som var utrolig moro. Var så lei av min orginale farge, at jeg spriket opp den naturlige. Så nå sitter jeg her med rosa tupper. Og tro det eller ei, jeg føler meg utrolig fresh. Sminken og ansiktet blir seende så mye bedre ut med denne kontrasten, så for øyeblikket er jeg utrolig fornøyd. Hvem vet, kanskje gjør jeg dette igjen? (brukte colorista sin "washout" i fargen Peach).

Ukens tanke/throwback- Skole, leilighet, boforhold, hjembyen, venninner. Ukens tanker har vært utrolig forvirrende, og tankene har svirret rundt og rundt som et virvar. Blir så utrolig stresset. Og desto nærmere vi kommer April, desto mer stresset kommer jeg til å bli. Selvsagt på grunn av valget rundt studier og etc.

Ukens spilleliste- Sia- Helium, Petit Biscuit- Sunset Lover og Burak Yeter- Tuesday. 

          

Ukens serie/film- Denne uken/søndagen har jeg begravet meg i sengen, og sett på "How i met you're mother". Bare elsker den serien! Og en vakker dag håper jeg mitt voksne liv blir slik. Omringet med mine aller beste venner på en bar. Alle historiene om hva den gjengen har opplevd opp igjennom årene er så utrolig fantastisk. Nostalgi. Bare så synd at serien har tatt slutt. Ville egentlig likt å høre historiene etter "how i met you're mother".

Ukens obsession- Ironisk nok, men denne uken har jeg vært obsessed i hasselnøttkrem fylte sjokolader, og selvsagt vin!

Ukens craving- Mango. 

Denne uken var utrolig moro, men også litt hard - Spesielt søndagen...




Jeg så akkurat et klipp fra en reality-serie hvor de skal feire pride, men markeringen av pride 2016 ble ikke helt som planlagt. 12 Juni kom nyheten om at det hadde vært terror på en nattklubb i Orlando, og dette var en nattklubb som var kjent for "the gay community" som de så fint sier på engelsk. Denne nattklubben ble målet for terroren, å det fordi dette var et skeivt miljø. Noe som er så forferdelig trist. Mennesker som tidligere har vært kjent for å leve i frykt, i frykt for at deres legning ikke skal bli akseptert av venner, familie og bekjente. Men i tillegg har det å være homofil eller transe vært en stor snakkis i samfunnet. Og den eneste grunnen jeg kan tenke meg til det, er fordi mange rett å slett ikke vet så mye om det. Fordi det er "nytt". Og med nytt så mener jeg selvsagt at det er mindre tabu rundt det den dag i dag, slik at det virker som om større deler av befolkningen er en eller annen form for homofil. Altså samfunnet vet mere om dette i dag, mens i gamle dager var dette noe man måtte tie om.

"Folk bør være stolte av sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet, seksuell diversitet er et gode. Og seksuell orientering og kjønnsidentitet kan ikke forandres bevisst."

Jeg personlig synes homofile mennesker er like herlige som alle andre. Alle mennesker er født like, og legningen til et individ forandrer ikke på det faktum. Det eneste jeg har undret på i mange år, og som jeg undrer på i dag er uttrykket "å komme ut fra skapet?". Dette er et uttrykk jeg forstår, men personlig er jeg ingen fan av det. Jeg mener at hvis alle mennesker skal være like burde vi også få date, og elske hvem vi vil. Alle på lik linje. Så da forstår jeg bare ikke helt hvorfor noen må "komme ut av skapet". Altså jeg synes det er fint å fortelle sine nærmeste hvilket kjønn de er interesserte i, men jeg føler ikke det er en nødvendighet. Jeg synes de også skal ha muligheten til å date hvem de vil, også får overgangen fra å tro at de er hetrofil, til å se at de ikke er det. Den overgangen får skje av seg selv. Fordi jeg blir nesten fornærmet over det faktum at man skal forvente at alle mennesker i utgangspunktet er hetrofile. Fordi dagens samfunn må forstå at vi ikke lenger følger bibelen. Vi ser ikke på det å være homofil, som en sykdom. Fordi det er det ikke! Det er vakkert. Kjærlighet i alle former er vakkert. 

Og samfunnet har i dag kommet så mye lengre. I dag er det naturlig for den yngre garde å se på serier som SKAM, hvor et av hovedtemaene er homofili. I tillegg har vi en sterk homofil karakter, nemlig Eskild. Eskild er en helt! Han banker vett i skallen til Isak, og forteller han at han må bære legningen sin med stolthet. Fordi uansett hvilken legning du har, så har du rett til å bli elsket. Uansett hvilken legning du har, så er du et vakkert mennesket! Og det er ikke legningen til et menneske som skal dominere deres personlighet. Det er personligheten som skal dominere de som individ. 

Fikk bare litt lyst til å uttrykke mine meninger angående legning, siden jeg så dette klippet om Orlando. Tårene triller med tanke på hva alle disse menneskene må ha gått igjennom. #LHBT/LGBT stay strong. 

 



 




   

Hvor skal jeg egentlig begynne? Samfunnet i dag er bestående av så utrolig mye press. Press i forhold til kroppshysteri, men mest av alt fremprovoserer det samfunnet vi lever i - et forvrengt kroppsbilde. Kroppsbildet er utrolig relevant for et individ, og kroppsbildet er knyttet til individets selvfølelse, selvbilde og identitet. Altså det bilde individet har av seg selv og sin kropp, speiles i sammenheng med hvilke følelser individet har for seg selv og kroppen sin. Jeg synes kroppsbildet og selvfølelse er så utrolig viktig, og det er viktig at vi tar et initiativ til at selvfølelsen skal være på topp. Dessverre er dette lettere sagt en gjort. 

For meg handler kroppsbilde mye om min egen identitet. Fordi jeg forbinder kroppen min, og mitt utseende mye med den personen jeg er. Det fordi når jeg ser meg i speilet er jeg vant med å se mitt ansikt og "min" kropp. Men i det siste har jeg hatt et diffust minne av en jente som spradet rundt i bare undertøyet og følte seg utrolig vell i sin egen kropp. Dette er dessverre ikke meg lenger.
Jeg kan ved enkelte dager føle meg vakker når jeg ser på min nakne kropp, men det er ikke slik jeg ideelt skulle sett ut. Ja, jeg har noen ekstra kilo på kroppen, men det er ikke det som forstyrrer meg. Det som forstyrrer meg er at jeg i enkelte perioder nå lever et veldig anstrengt forhold til mat. Grunnen til at jeg har et så anstrengt forhold til mat - er "sykdommen" jeg oppdaget at jeg hadde for ca 5 år siden. Men det var først nå i November at tilstanden ble forverret, og at den var umulig å leve med på samme måte som før. Det var derimot ikke før i Januar at jeg fikk tilstanden min på papiret, så nå står det svart på hvitt i legejournalen min.

Altså jeg har hatt et anstrengt forhold til mat, og kroppen min mange ganger tidligere. Fordi dette går i perioder hos meg. Jeg har dager hvor jeg spiser utrolig minimalt, ofte forbundet med ensomhet og depresjon. Så har jeg også dager hvor jeg spiser utrolig mye søtsaker og snop, som ofte er forbundet med sosiale sammenhenger, lykke og noen ganger depresjon. Så er det de periodene hvor jeg spiser "normal kost", det går noen dager - og jeg opplever baksmell. Etter de dagene hvor jeg prøver å spise normalt blir jeg liggende i senga i fosterstilling og stort sett grine og kvine av smerte. Så har vi den perioden som jeg er i nå, når jeg bare må anstrenge meg skikkelig for å få i meg nok energi og næring for å fungere som menneske. Dermed sitter jeg her da - underernært, mangel på alt av vitaminer og jern. Det at kroppen min fortsatt fungerer er et skikkelig under. Så jeg gleder meg utrolig til samtale hos noen med kunnskaper om kosthold, og jeg gleder meg til neste legetime hvor jeg skal sjekke blodverdiene mine.

Må si jeg ler innvendig. Det er ikke mange i rundt meg som noen gang kommer til å forstå min situasjon, og det er heller ikke så utrolig mange som prøver å forstå. Frustrasjonen er stor, men jeg lever med en hvis tillit til meg selv, som gjør at jeg innerst inne føler meg vell. Fordi iallefall forstår jeg selv hvorfor situasjonen min er slik den er i dag. Og det er i hovedsak mitt problem. Så det har verken bekjente, familie eller venner noen grunn til å betvile eller prøve å få informasjon om. Hvis de i rundt meg ikke har tillit til meg, og viser null forståelse for min tilstand gir jeg katta. Jeg vil nøye meg med mennesker som virkelig gir meg noe, og som vil meg vel. Du som individ har makt til å bestemme hvem som får ta del i livet ditt. 

Så for øyeblikket klamrer jeg meg fast - og jeg håper og få forbedret situasjonen, og tilstanden min maksimalt. Fordi jeg håper å få tilbake mitt gamle kroppsbilde, og selvbildet mitt. Planen er at så fort kunnskapen blir bedre skal også kostholdet bli bedre. Noe som automatisk vil forbedre tilstanden, og kanskje selvbildet. Jeg savner å se på meg selv å føle seg vell. I dag ser jeg bare en desperat jente som raser opp og ned i vekt i rekordfart. Jeg lever stort sett på dritt mat, fordi søtsuget aldri har vært så høyt som det er akkurat nå.  

Kroppsbildet er så utrolig viktig, fordi det handler om deg som individ. Så ta vare på deg selv og din kropp. Og gjør det til din oppgave, og en del av hverdagen din å pleie deg selv. Slik at du aldri føler du glemmer deg selv, og det som er viktig for deg. Ta vare på deg selv og din kropp! 




 

"Ain't nobody got me feeling like i'm feeling you, like i'm feeling you boy."







I går så jeg en kortfilm Aftenposten hadde lagt ut. Denne kortfilmen var i hovedsak beregnet for barn, men det er også ganske mange voksne som har gitt kortfilmen om lille Lussi mye ros. Filmen er laget som en tankevekker, det fordi den gjenspeiler samfunnet vi i dag lever i. Gjennom et bildespråk følger vi lille Lussi sin vei fra en usynlig snill pike, til en sterk og selvstendig jente. Hvor hun til slutt baner seg frem ved hjelp av et intenst brøl. Kortfilmen fikk meg automatisk til å tenke på det mye omtalte "flink pike-syndromet".

Filmen minner meg så utrolig mye om "flink pike-syndromet", fordi samfunnet i dag består av et forventningspress til å prestere. Og hvis man over en lengre periode fortsetter å yte maksimalt for å prestere, vil det videre føre til fysiske og psykiske problemer. Selvsagt skal man gjøre sitt beste, men dessverre er det blitt slik i dag at "å gjøre sitt beste" ikke er bra nok. Og jeg synes det er utrolig viktig, men ikke minst positivt at vi har valgt å informere den yngre garde om akkurat dette temaet. Kanskje de små blir utrolig godt rustet til fremtiden?

"Vi skal ikke rose jenter fordi de er snille, flinke og pene når vi ønsker oss sterke, selvstendige jenter. Amen"

Men siden samfunnet i dag har skapt et forventningspress som er umulig å opprettholde, er det dessverre ikke overraskende at flere blir utbrent i tidlig alder. Stadig flere sliter seg ut både fysisk og psykisk, bare for å nå opp til samfunnets forventninger. Hvor derimot deres egne forventninger til seg selv skulle stått i senter. 

Det som er så vittig, men også overraskende i forhold til forventningene samfunnet har til individet er at alle sier en ting, men mener egentlig noe helt annet. Og med det mener jeg - vi vil ha flinke og snille jenter, men de mest attraktive er selvsagt kvinner som er sterke og selvstendige. De som klarer å stå opp for seg selv, og ikke trenger en mann for å oppnå sine drømmer. Slik samfunnet bygger opp det "ideelle" individet, gjør at alle mennesker egentlig skulle vært helt fullstendig like. Da hadde vi dessverre ikke hatt noen som helst unike personligheter. Og verden ville vært utrolig kjedelig!

Samfunnet burde egentlig hatt et større fokus på at alle har en frihet til å være seg selv! Fordi det er så utrolig viktig å være fornøyd med seg selv, sin egen personlighet og sin kropp. Altså nå skal jeg ikke påstå at media-Norge ikke har fokus på friheten til å være seg selv. Fordi vi kan trekke inn etnisitet og rasisme som et godt eksempel, media poengterer gang på gang at alle mennesker er likeverd. Men det jeg mener er at fokuset innenfor hvert enkelt kjønn er for lavt. Fordi vi fokuserer på likestilling og feminisme, men hvor blir det av fokuset i forhold til at alle mennesker ikke har samme utgangspunkt? Og dermed har ingen mennesker like muligheter, til å prestere på akkurat samme måte.
Fordi selv om du man kanskje ikke er den smarteste eller mest sosiale er du likevel bra nok som du er. Fordi alle er perfekte akkurat som de er, og det er fordi ingen annen er akkurat som deg. Og alle mennesker som noen gang har, og som noen gang kommer til å vandre på denne planeten - er utrolig vakre individer.

Lenken til Aftenposten's film om Lille Lussi, hvis du er interessert i å ta en titt.
Aftenposten/LilleLussi






Perfekt søndag. En perfekt søndag for meg innebærer god mat, serie og total avslappelse. Jeg elsker søndager! Har akkurat startet å se serien Girls, en serie jeg merkelig nok aldri har sett. I tillegg sitter jeg å koser meg med min favorittrett, nemlig sushi. Bestemte meg for å se denne serien, fordi jeg holder på å lese boken til en av skuespillerne i serien. Gleder meg masse til å se hvordan serien Girls egentlig er, siden jeg bare har hørt positive ting om serien. Også har jeg sett mange små klipp, så foreløpig krysser jeg fingrene for at serien er verdt å se. 




Ukens høydepunkt- Spiste lunsj og koste meg masse med venner! Elsker den lille tiden jeg bruker på å være sosial. Det gir et lite avbrekk fra andre ting som arbeid og familie. Missforstå meg riktig. Jeg elsker familien min, men de møter jeg hver eneste dag. Så det og snakke med venninner og bruke litt ekstra tid på de er utrolig stas. 
Denne uken spiste jeg lunsj og lå over hos min barndomsvenninne. Var utrolig morsomt og koselig, siden vi hadde utrolig mye å snakke om. I tillegg til dette møtte jeg en venninne som egentlig er i militæret på onsdag, og min venninne fra "bondelandet" på torsdag. Begge var jeg med på en shoppingrunde, og vi koste oss masse! Siden jeg prøver å ha shoppestopp så jeg meg mest om i butikkene. Fant mye fint, men ente med å kjøpe en skjorte jeg har villet hatt en stund. Fant ut forrige helg at jeg ikke har så mange finskjorter, som fortsatt er i min størrelse. 

Men det desidert største høydepunktet denne uken var at jeg på lørdag, etter en tung arbeidsdag tok en rolig kveld sammen med min mor. Hvor vi så film, koste oss med snacks og drakk vin. Var utrolig koselig! Fordi jeg trengte virkelig muligheten til å slappe totalt av. 

Ukens tanke/throwback- Denne uken har jeg vært utrolig opptatt av vitaminer i forhold til sunn kost. Det fordi jeg har utrolig store problemer med å få i meg all næringen jeg skal via mat. Jeg tar utrolig mye tabletter med vitaminer, jern og andre ting. Grunnen til at kostholdet mitt har gått så skeivt ut er at jeg ikke tåler all slags mulig mat, og enda har utrolig lite kunnskap i hva jeg kan spise uten å bli liggende på senga slapp senere. I tillegg arbeider jeg noen ganger i uken i rundt middagstiden. Noe som gjør at middag ofte kan bli glemt eller hoppet over. 
Jeg har hatt dårlig kosthold siden oktober i fjor, og dette har videre ført til hårtap. Frustrasjonen vokser så utrolig, fordi mitt indre ønske er å få alt dette på stell igjen og leve så normalt som mulig.

Ukens spilleliste- P3 Remix- Attitudeproblem, Carl Louis- Animals, Matoma- Knives og Selena Gomez og Kygo- It ain't me.



Ukens serie/film- Jeg har endelig sett filmen som er basert på en av mine favorittbøker, nemlig "Et helt halvt år". Grunnen til at jeg var så utrolig sein med å se filmen, var fordi jeg var redd den ville ødelegge boken. Noe jeg fantastisk nok ikke opplevde!
Selv om filmen var utrolig fin, mener jeg fortsatt at boken var bedre enn filmen. Det fordi filmen utelukket utrolig mange relevante ting, som gjorde historien bak mindre tydelig. Enkelte karakterer var utelukket blant annet, og viktige hendelser manglet understrekelse eller generelt en scene i filmen. 

Historien er basert på at hovedkarakteren Louisa får jobb hos familien Traynor. Hvor hennes oppgave blir å muntre opp Will, som har vært med i en motorsykkelulykke som har gjort han lam. Historien tar en ny vending når Louisa finner ut at Will har gitt familien rundt 6 måneder før han ender sitt liv. Så det viser seg at grunnlaget til at Louisa har blitt ansatt, er at hun skal prøve å få Will ut av depresjonene å gi han livsgnist igjen. Familien Traynor klamrer fast i hver eneste mulighet til at Will skal ombestemme seg.

Ukens obsession- Denne uken har jeg spist utrolig mye sushi! Jeg bare elsker sushi!

Ukens craving- Sjokoladehjerter med hasselnøttfyll! Kjøper et nett med sjokolade som jeg koste meg med både fredag og lørdag. Fyllet inni gjør at det smaker litt annerledes enn vanlig melkesjokolade. For meg er disse hjertene den perfekte kombinasjon. Og jeg bare elsker smaken av de.

Tiden flyr! Ukene går så utrolig raskt. Og i slutten av uken har jeg nesten hver gang glemt hva som har hendt. 




Dette er ikke første gangen jeg nevner denne boken, og det kommer sannsynligvis ikke til å bli den siste. Historien har satt dype spor i meg. En natt i oktober av Marius Løken, er en historie fra Marius sitt perspektiv om en guttegjeng fra Hallingdal - som opplever et helt for jævlig mareritt. Den helt normale guttegjengen flyttet fra Hallingdal til Oslo. Og det ble starten på historien om drapet som fant sted en natt i oktober, historien som vi norske borgere kjenner som "Halloween-saken". Ingen andre enn de som opplevde den skjebnesvangre natten, og de etterlatte vil noen gang kunne forstå hvor forferdelig hendelsen egentlig var. Media-Norge levde tett på selve saken de neste månedene. Hvor alt fra oppslag om selve hendelsen, beskrivelsen av åstedet og intervjuer med individer som var innblandet i saken erobret media de neste månedene i alt fra nyheter til nett-aviser. 

Marius tar oss med inn i selve historien om hva som egentlig skjedde den skjebnesvangre natten 30.oktober i 2011. Hvor tre kompiser opplever det utenkelige. En bestevenn blir knivstukket og drept, en annen blir fra den dagen Halloween-saken's psykotiske drapsmann. Og Marius, den tredje personen med over 20 livstruende knivstikk, som blir reddet av en taxi-sjåfør som legger på vei bort fra Pilestredet 70, og åstedet. Mot Ullevåll sykehus, hvor han senere blir lagt i koma. Marius slipper så vidt unna hendelsen med livet i behold.



Mens hysteriet til media-Norge fortsetter å svirre, sitter en skremt 14 år gammel jente klistret til alle nettaviser som stadig oppdaterer den norske befolkningen. Synet som møter henne er overskriften "Halloween-drapet" og det mest kjente bildet i saken - oppgangen til Pilestredet 70, hvor det i blod var skrevet "GUD". Den samme jenta sitter her i dag med et tårevått ansikt etter å ha lest de aller siste sidene i boken. Hun måtte nemlig legge ifra seg boken i noen uker, grunnet redsel. Redsel for hva som egentlig bor i oss mennesker. Historien handler nemlig om en harmløs guttunge som blir forvandlet til et schizofrent monster, som opplever opptil flere psykoser. Den nå 19 år gamle jenta sitter her med litt innsikt fra drapet som fant sted på Bislett i Oslo, men hun undrer også over utrolig mange spørsmål. Hva er egentlig psykose? Vet vi egentlig hva Schizofreni er? Og hvordan kunne egentlig denne hendelsen finne sted? 

Jeg tar meg selv i stadig å undre om vi mennesker egentlig har kontroll over vår egen psyke? Eller er det mye ukjent som bor i oss mennesker? Kan vi alle bli omgjort til sinnssyke psykotiske drapsmenn?

Marius Løken forteller en rå og naken historie om alt fra drapsnatten, rettssaken, vennegjengen og sine egne utfordringer i forhold til hendelsen. Han forteller en historie om hvordan et individ kan oppleve det verst tenkelige marerittet, å snu hendelsen på hodet. Marius forteller nemlig en historie om hvordan han selv kom seg på beina- å møtte hverdagen igjen. Boken med hans historie er så utrolig sterk, og jeg anbefaler alle å lese den!







Jeg må bare starte dette innlegget med å fortelle hva som skjedde forut disse tankene. Litt fordi jeg ikke vil at noen skal tro jeg er gal, og litt fordi jeg føler dette innlegget raskt kan bli missforstått. Jeg har akkurat sett episode 4 av Innafor, nemlig "Blottlegg meg". Og faktumet er, her sitter jeg faktisk og griner. Griner som en liten drittunge. Episoden var så utrolig rørende og fin. Den åpne ærligheten var så ufattelig hærlig. Hjertet mitt blør!

Jeg vil være hun jenta - hun jenta som er "sterk". Hun jenta som aldri har gått på en smell, og som mest sannsynlig aldri kommer til å gjøre det. Selv om sannheten er en helt annen. Og sannsynligheten for at en slik jente eksisterer er utrolig minimal. Fordi den mentale helsen, den er en del av det å være menneske. Og noen ganger blir den mentale tilstanden sliten, får nok - og rett og slett kresjer. 

"Å ha en psykisk lidelse eller plage gjør deg mer "interessant", lidelsen gir individet dybde". På en måte elsker jeg denne setningen, men på en annen side hater jeg den. Det er noe poetisk riktig over den. Noe fint. Men samtidig viser den hvor forvrengt samfunnet vårt har blitt i forhold til oppmerksomheten rundt psykiske lidelser.



Åpenhet gjør mennesket nakent, men kanskje gir det også en viss avstand? En viss avstand fra de "friske" menneskene. Og med friske mennesker mener vi selvsagt de menneskene som skal skape barrierer å vise seg for verden som sterk. Ikke faen om dette mennesket sliter, ikke sant? Det er så utrolig latterlig at mennesker med angst, depresjon eller noen annen form for psykiske lidelser klassifiseres som syk. Jeg forstår, kanskje er noen mennesker med psykiske lidelser syk. Men legges det ikke merke til hvor mange av de som står frem med psykiske lidelser, hvor mange av de som virkelig legger press på ordet "syk"? De vil ikke klassifiseres som syk. Fordi de føler seg virkelig ikke syk. Enkelte av disse er velfungerende "normale" mennesker. Men det er dessverre slik at samfunnet har satt dette individet i bås. Samfunnet har bestemt at dette mennesket ikke er noen som helst form for ressurs. Dette mennesket er rett og slett bare en byrde for det norske samfunnet.
Fordi i dag er det dessverre slik at ingen vil ansette en person som sliter med sin mentale helse. Fordi samfunnet tror at akkurat denne typen personer har rundt 80% fravær, og rett og slett ikke klarer å fungere som et normalt menneske. 

Det er sant som de sier, det er ikke alt som er sunt å dele. Men vi må bekjempe samfunnets stigmaer rundt menneskets psykiske helse. Vi må bekjempe denne typen tabuer!




Ukens høydepunkt- For å være ærlig husker jeg ikke så mye av den siste uken som har gått, så kan egentlig ikke huske å ha hatt et høydepunkt i den siste uken. Noe som høres utrolig deprimerende ut. Men det er nå slik at det er sannheten.

Ukens tanke/throwback- Denne uken har jeg stresset utrolig med tanke på økonomi i forhold til videre studier, og generelt det å finne ut hvilke studier jeg heller i mot. Så sannsynligvis klarer jeg å bestemme meg sikkert før fristen går ut, men jeg må innrømme at jeg stadig går inn i en panikk tilstand. Jeg stresser med tanken på å skulle bli her et år til. Fordi det er noe jeg ærlig talt ikke tror jeg takler. Også i forhold til økonomien skal jeg prøve å ha en shoppestopp, fordi det er egentlig den eneste måten jeg klarer å spare på pengene. 

Ukens spilleliste- Sangene som har gått på repeat hos meg den siste uken er Bruno Mars- Young girls, Lila- Don't let go og Zara Larsson- So good.

Ukens serie/film- Denne uken har jeg sett serien "Scream Queens". Noe som var en utrolig underlig serie, men jeg syntes det var interessant å følge med siden mange kjente personer hadde en rolle i serien. Emma Roberts f.eks. som spiller en bitchy leder av et college hus. Og Taylor Lautner og John Stamos som dukker opp i sesong 2 som leger. Jeg vet, i den første sesongen befinner vi oss på college, mens i den andre får vi et innblikk på et sykehus?

Det som overasket meg mest var at serien hadde ikke etterlignet American Horror Story hvor handlingen er ulik for hver sesong, men i tillegg så er det de samme skuespillerne som spiller ulike karakterer for hver gang. Mens derimot på Scream Queens er selve handlingen og miljøet i rundt historien ulik, men karakterene og skuespillerne er akkurat de samme. Så selve historien ble utrolig underlig for meg, siden college jentene gikk fra å være drapsmistenkte til ikke-utdannede sykepleiere. Utrolig rart, og jeg skjønner hvis jeg ikke selger denne serien så godt videre. Er utrolig usikker på om jeg ville anbefalt den videre til noen andre.

Ukens obsession- Har fortsatt å rulle på shoppingvogna... Noe som har gjort at jeg den siste uken fikk skaffet meg en gul skinnjakke, og i tillegg en oversized dongrijakke. Begge jakkene handlet jeg hos VeroModa, og jeg er utrolig fornøyd med innkjøpene!

Ukens craving- Må ærlig innrømme at jeg ikke har vært så utrolig sunn i den siste uken. Jeg har spist is nesten hver eneste dag. Og har sagt til meg selv at jeg skal slutte å spise så mye usunt, og heller spise variert kost. Men det er lettere sagt enn gjort. Jeg får et utholdelig søtsug som bare gjør at jeg MÅ spise sjokolade, is eller kake. Noe som har vært utrolig godt for meg, siden jeg trodde jeg måtte gi slipp på både kaker og is tidligere i høst. Men altså fortsetter jeg på denne måten ender jeg opp med å legge på meg minst 10 kg.

 







Har nettopp fått tilsendt en pakke fra HairCare, noe jeg bestilte meg i forrige uke. Og jeg må ærlig innrømme at jeg gleder meg som et barn til å teste dette produktet. Håper så inderlig at det fungerer, fordi håret mitt rett og slett holder på å falle i fra hverandre. Det har blitt tørt, tynt og utrolig slitt i lengden. Den tørre luften denne vinteren har vist slitt en god del på håret mitt.

I tillegg er jeg utrolig nøye med håret mitt. Prøver å bruke minst mulig produkter, unngår å overdrive vaskingen og i tillegg klipper jeg det alltid når tuppene begynner å bli slitt. Så jeg får ta tiden til råde, og teste om dette er et produkt som fungerer for meg. Krysser fingrene!




Er det nå jeg liksom skal legge meg opp en slags fasade? Er det nå jeg skal svare med "ja, det går fint". Når sannheten er en helt annen. Fordi alt går ikke helt fint, sannheten er at hjertet mitt brister. Kroppen har rett å slett gitt opp.

Det som irriterer meg mest, det er at denne følelsen ikke er så ukjent. Kroppen min kjenner den så alt for godt. Men er jeg virkelig villig til å grave meg ned i dette hullet atter en gang? Jeg bare orker ikke. Aner ikke om jeg kan klare dette en gang til. Vil kroppen min klare å kjempe videre denne kampen? Den kampen kroppen min har kjempet så alt for mange ganger før?

Er det nå jeg har mistet bakkekontakten? Holder jeg på å bli gal? Jeg er bare så ufattelig lei. Blir kvalm ved synet av folk. Hva faen skal jeg gjøre? Jeg orker ikke dette en gang til! Orker ikke forsvinne inn i et svart hull. Orker ikke være fortapt i en viss tilstand. Hvordan skal jeg klare dette nå? Dette var absolutt ikke en del av planen. Helt ærlig trodde jeg alt var greit. Jeg trodde virkelig jeg skulle slippe unna dette helvete en gang til. Jeg har satt ned foten så alt for mange ganger før, men denne gangen må jeg ærlig innrømme at jeg står på bar bakke. Jeg aner virkelig ikke hvordan jeg skal forholde meg til denne situasjonen. Bare vær så snill, la meg forsvinne!






Jente, 19år.


Anonym blogger, med en historie jeg ønsker å dele. Blogger mest sannsynlig om alt og ingenting.


Legg meg til som venn




Arkiv


· Mars 2017 · Februar 2017 · Januar 2017



Kategorier


· Blogg · Depresjon · Instagram · Tanker · Tumblr · Uken som gikk



Søk i bloggen




Linker


· blogg.no · Få din egen blogg!



Design







Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger på
blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

hits